En gjennomgang av alle meningsmålingene fra januar, viser at de borgerlige partiene ville ha vunnet et klart flertall på Stortinget hvis det hadde vært valg i dag. Men Høyre og FrP er avhengig av støtte fra sentrum for å kunne danne regjering.

Det hagler med ulike politiske meningsmålinger fra uke til uke og fra medium til medium. Infact lager målinger for VG. Norsk Respons utarbeider sine tall på oppdrag fra Aftenposten. MMI utfører målinger for Dagbladet. TV2 publiserer tall fra TNS Gallup. Norstat leverer til NRK. Sentios målinger publiseres i Nationen, Klassekampen og Dagen. Mens Opinion har Bergens Tidende som sin oppdragsgiver. Måleinstituttene bruker ulike metoder for å komme fram til tallene, og derfor blir ofte tallene også ganske ulike. For seere og lesere er det lett å bli totalt forvirret i denne jungelen av ulike tall.
Forvirringen dempes ikke akkurat av at hvert medium presenterer sine tall som om de var den eneste og fulle sannhet for hvilken vei den politiske vinden blåser blant velgerne. Dette blir fort veldig misvisende. Også fordi ett eller to prosentpoengs endring den ene eller andre veien, kan være en konsekvens av statistiske feilmarginer, i stedet for å være et resultat av reelle endringer i velgerpreferansene. Derfor er det viktig å ikke stirre seg blind på en enkeltstående måling, men heller prøve å se tendenser og sammenhenger. I så måte gir gjennomsnittstallene fra de sju ovennevnte målebyråene et mye bedre analysegrunnlag. For januar er snittallene for de ulike partiene følgende:

http://www.blogging.no/blog.php/frilans1/post/17485

En hovedtendens man kan merke seg er, at siden stortingsvalget i 2005, er det til dels Høyre, mens først og fremst FrP som har framgang, mens alle andre har tilbakegang. Det dominerende regjeringspartiet Ap, har gått aller mest tilbake. Legges januarsnitttallene til grunn for beregning av stortingsmandater, ved hjelp av det utmerkede beregningsprogrammet Celius (som er utviklet av Bernt Aardal), så ser vi at det rødgrønne flertallet, som i dag er 87-82, blir snudd til et soleklart borgerlig flertall på 91-78. Samtidig er det likevel slik at H+FrP er et godt stykke unna å ha flertall alene. De to partiene oppnår til sammen 73 mandater, hvilket betyr at de mangler 12 mandater. H og FrP er m.a.o avhengige av støtte fra begge sentrumspartiene. Dette tydeliggjør KrFs og Venstres nøkkelposisjon. Disse to sentrumspartiene vil antagelig avgjøre hvem som skal få regjeringsmakten etter stortingsvalget i 2009.

Til høsten er det lokalvalg. Ses januartallene i lys av resultatene fra forrige lokalvalg i 2003, så er det god grunn til å forvente at særlig FrP, men muligens også Ap, vil gjøre et bedre lokalvalg enn sist. Mens SV og Høyre ligger an til å gjøre det dårligere enn ved forrige lokalvalg. Samtidig bør man ha i bakhodet at det er en tendens til at noen partier gjør det sterkere og andre partier gjør det svakere ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Både Sp og Høyre gjør det ofte noe bedre ved lokalvalgene, mens gjerne har vært omvendt med SV og FrP. Måleinstituttene spør som regel hva man ville stemt dersom det var stortingsvalg. Også derfor kan valgresultatet til høsten bli noe annerledes enn hva tallene i dag kan tyde på.

Dessuten er det gjerne slik at målingene ikke greier å fange opp oppslutningen om småpartier og lokale valglister. Slike lister florerer det av ved lokalvalg. Januarsnittandelen på kun 1,1 prosent ”andre” er antagelig altfor lavt i forhold til hvor mange stemmer disse listene faktisk vil få til høsten. Slike stemmer vil gå på bekostning av oppslutningen om de etablerte partiene.