NTNU: Ikke bidra til å styrke den israelske okkupasjonsstaten
Peder Martin Lysestøl
Det er vanskelig å tro at Rektor Bovin er så dårlig orientert at han tror samarbeid med Israel “ikke er politisk”?
Tekst: Peder Martin Lysestøl, samfunnsøkonom og forfatter. Teksten er først publisert i Universitetsavisa 10.juni 2016.
Jeg er ikke i tvil om at Frp-statsråden Tord Lien ser det som en politisk handling når han går inn for å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Israel.
Les også: Forsvarer NTNUs Israelengasjement
Den brutale politikken Israel har ført mot det okkuperte palestinske folket, særlig fra 2000- tallet, med blant annet fire Gazakriger, har ført til at Israel i stadig større grad er blitt utsatt for skarp kritikk og tallrike boikottvedtak fra regjeringer og organisasjoner over hele verden.
Gryende fascisme
Etter at Netanyahu-regjeringen for kort tid siden innsatte ultra-høyrepolitikeren Avigdor Lieberman som forsvarsminister, en mann som stadig går inn for å fjerne palestinere fra Israel, er fordømmelsen av den israelske politikken intensivert. Også mer moderate israelske politikere fortviler. Tidligere statsminister og general Ehud Barak, ga nylig denne karakteristikken av den politiske situasjonen i landet: “Israel er infisert av en gryende fascisme…”Denne regjeringen må veltes før den velter oss alle ned i søla….”Det er ingen seriøs leder tilbake i verden som tror på den israelske regjeringen” (Haaretz 20.05.16).
Men Norge har nå ei regjering som “tror på Israel”, uansett hvilken politikk landet fører.
Eksperthjelp til okkupanten – nei til palestinerne
Årsaken til at Israel så sterkt ønsker samarbeid med Norge på petroleumsområdet er de store gassfunnene som er gjort i Middelhavet. Det største, Leviatan, 135 km utenfor Haifa, på havdyp ned mot 1700 m, ble anslått å inneholde 700 milliarder m3 naturgass. Feltet er en del av det store Levantfeltet i Øst – Middelhavet, og både Tyrkia, Syria, Libanon og Egypt har interesser i feltet og har uavklarte havgrenser med Israel.
Både de uavklarte grensene og Israels okkupasjonspolitikk har gjort at de store operatørene på olje-og gassområdet ikke ønsker å engasjere seg. Nå har Israel planer om å bygge opp sin egen petroleumskompetanse for å være mer uavhengig av utlendinger. Og det er her Norge kommer inn. NTNUs høye kompetanse, ikke minst på området produksjon av gass på havbunnen, er gull verdt for Israel.
«Dersom Norge nå gir eksperthjelp til okkupanten samtidig som de har avvist å gi hjelp til det palestinske folket, plasserer Norge seg i gruppen av de minst humane landene i verden.»
Da den Israelske ambassaden i 2013 kom med en forespørsel til Stoltenberg-regjeringen om hjelp til å bygge opp teknisk petroleumskompetanse, var den norske responsen i følge Teknisk Ukeblad lunken. Utenriksdepartementet “besvarte henvendelsen med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold”.
I 2012 hadde den palestinske administrasjonen i Ramallah, via Norad, kommet med en henvendelse til Norge om hjelp til å bygge opp petroleumskompetanse. Det var da funnet betydelige gassforekomster utenfor Gaza. Utenriksminister Barth Eides svar var negativt. Dersom Norge nå gir eksperthjelp til okkupanten samtidig som de har avvist å gi hjelp til det palestinske folket, plasserer Norge seg i gruppen av de minst humane landene i verden.
Å bidra til å styrke israelsk kompetanse innen olje og gassteknologi er i dagens situasjon i høyeste grad politikk. For Israel vil norsk hjelp på dette området ha stor strategisk betydning og bidra til å styrke okkupasjonsstaten økonomisk og militært. Det er vanskelig å tro at ledelsen og ansatte ved NTNU har ønsker om dette.
NTNU: Ikke bidra til å styrke den israelske okkupasjonsstaten
