Han er en av initiativtakerne til et studentopprop for akademisk boikott av Israel. I vår skrev en rekke professorer ved NTNU og HiST under på et tilsvarende opprop.

 

– En akademisk boikott av Israel vil innebære at man for eksempel ikke samarbeider med vitenskapsmenn som representerer israelske institusjoner eller at man velger bort enkelte pensumbøker, forteller Nina Narvestad, som også var med på å starte initiativet.

 

– Krig er vitenskap

 

Ved nyttår førte Gaza-krigen til et blodbad der over 1000 palestinere og 13 israelere ble drept. Israels rolle i Midtøsten-konflikten har blitt sterkt kritisert av mange. Blant annet har Israel nektet å rette seg etter en rekke FN-resolusjoner.

 

– Israels akademia er nødvendig ikke bare for å kunne gjennomføre militære operasjoner, men også for å skape et «arkeologisk og historisk» grunnlag for opprettelse av stadig nye jødiske bosetninger, hevder Rindal.

 

Han legger til at Israel ligger langt framme blant annet innen forskning på rakettsystemer og medisin.

 

– Krig er vitenskap. Det involverer vitenskap og akademia på alle plan, sier Rindal.

 

– Den akademiske frihet allerede brutt

 

– Man kan helt klart si at den frie utvekslingen av kunnskap blir krenket ved en boikott, men Israel har allerede brutt den akademiske frihet, hevder Rindal.

 

Han påpeker at det nesten er umulig for en person uten østeuropeisk- eller amerikansk-jødisk opprinnelse å ta mastergrad ved israelske universiteter, og at Israel nekter universiteter på Gaza tilgang til strøm og forsyninger.

 

– En boikott burde ikke oppheves før Israels akademia tar et klart standpunkt mot okkupasjonen, sier han.

 

– Uheldig på lang sikt

 

NTNU-professor Bjørn Kåre Alsberg ved Institutt for kjemi er sterkt kritisk til en akademisk boikott av Israel.

 

– Et universitet skal ikke flagge en egen utenrikspolitikk, hevder han.

 

Alsberg legger til at det finnes flere problematiske forhold i verden enn Midtøsten-konflikten:

 

– En boikott av Israel ville medført at vi hadde måttet boikotte veldig mange andre land også. Det finnes nok av land som har gjort brudd på menneskerettighetene, sier han.

 

Professoren mener at en akademisk boikott ville vært meget uheldig for universitetet på lang sikt, og at det også ville bydd på store problemer praktisk.

 

– Det er ikke problematisk at ansatte ved NTNU er politisk engasjerte, men NTNU som universitet burde ikke ta standpunkt i en så komplisert konflikt, hevder han.

 

– Akademia må lede an

 

Eivind Rindal mener at det ikke er mulig for et universitet å være helt nøytralt og objektivt:

 

– Den som ikke tar parti i en konflikt tar automatisk den sterkestes side. Det medfører at man er med på å ramme dem som allerede rammes, hevder han.

 

Studenten mener at man heller burde tørre å ta standpunkt.

 

– Akademikere og studenter sitter på masse kompetanse. Vi skal lede vei i ordskiftet. Hvem skal ta ansvar hvis ikke vi gjør det?