Fredag meldte Israels forsvarsminister Benny Gantz at han stempler seks palestinske menneskerettsorganisasjoner som terrororganisasjoner. Vedtaket er i praksis et forbud og åpner for at Israel kan ransake organisasjonenes kontorer, gjennomføre beslag, pågripe ansatte og kriminalisere offentlig støtte til dem.

De seks organisasjonene er Union of Palestinian Women’s Committees, Addameer, Bisan Center for Research and Development, Al-Haq, Defense for Children International – Palestine og Union Of Agricultural Work Committees. De fleste av disse jobber for å dokumentere menneskerettsbrudd utført av både israelske og palestinske myndigheter.

Nyhetsbyrået AP kaller vedtaket «en stor opptrapping i Israels mangeårige forsøk på å slå ned på politisk aktivisme i de okkuperte palestinske områdene».

Okkupasjonen utvides stadig: Søndag meldte Israels regjering at den har gitt grønt lys for å bygge over 1300 nye boliger i bosettingene på Vestbredden.

Okkupasjon avler motstand, og Israel har utviklet avanserte metoder for å slå ned all motstand, enten det er ikkevoldelig aktivisme, steinkasting eller væpnet motstand. Overvåking, bruk av informanter, arrestasjoner, mishandling, fengsling og riving av folks hjem er bare noen av metodene.

De mest sårbare er barna. Årlig blir hundrevis arrestert. I 2012 lagde norske Tone Andersen den hjerteskjærende dokumentarfilmen «When the Boys Return». Filmen viser hvor tøft det er for de palestinske barna også etter at de slipper ut av fengsel. De er ofte svært traumatiserte, sliter med konsentrasjonsevnen, og mange dropper ut av skolen.

I 2013 møtte Klassekampen to tidligere barnefanger som var i Norge som gjester hos Redd Barna. Guttene var unge og spinkle, med triste øyne og tøffe erfaringer. Mohannad (16) fortalte at han ble dratt ut av senga av soldater som dundret inn i hjemmet hans midt på natta. «Pappa spurte hva de ville. De ville ha meg. Pappa sa: ‘Han er bare 14 år, hvorfor?’ Mamma fikk kastet til meg litt klær, før soldatene dro meg ut på gata, tok bind for øynene mine og satte på meg håndjern», fortalte han.

Som fange ble gutten brutalt behandlet og presset hardt for å tilstå påstått steinkasting. Mohannad endte med å måtte sone seks og en halv måned.

«Israels terrorstempling fratar de svakeste gruppene blant palestinerne viktige forsvarsstemmer»

Minst to av organisasjonene som nå er forbudt, jobber for barnefangenes rettigheter. Defense for Children International – Palestine dokumenterer menneskerettsbrudd mot barn i de palestinske områdene og bistår med juridisk hjelp til arresterte og fengslede barn. Også Addameer engasjerer seg for arresterte barn. Målene deres er å gi støtte til palestinske politiske fanger i israelske og palestinske fengsler og å gi «gratis rettshjelp til politiske fanger, forfekte deres rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå, og arbeide for å få slutt på tortur og andre krenkelser av fanger». De jobber også mot «administrativ forvaring», fengsling uten tiltale og dom. Per 30. september oppgir Addameer at 4600 palestinere var politiske fanger. 500 av dem satt i administrativ forvaring. 200 av fangene var barn, og ti er folkevalgte i palestinernes lovgivende forsamling.

Israels terrorstempling av de seks framtredende organisasjonene fratar de svakeste palestinske gruppene viktige forsvarsstemmer. Organisasjoner som kan kartlegge og spre informasjon om overgrep og bistå med juridisk og annen hjelp, forsøkes kneblet. Både Amnesty International og Human Rights Watch reagerte umiddelbart sterkt på Israels utspill. De mente at beslutningen kan føre til at Palestinas mest framtredende sivilsamfunnsgrupper må legge ned arbeidet. Den israelske menneskerettsgruppa B’Tselem kaller beslutningen en handling «som er karakteristisk for totalitære regimer».

FNs høykommissær for flyktninger Michelle Bachelet skriver i en pressemelding at Israels vedtak er et «angrep på menneskerettighetsforsvarere, på organisasjonsfrihet, menings- og ytringsfrihet og på retten til offentlig deltakelse».

Hun skriver at de aktuelle organisasjonene er noen av de mest velrenommerte menneskerettighets- og humanitære gruppene i de okkuperte områdene, som har jobbet tett med FN i flere tiår, og krever at avgjørelsen blir omgjort umiddelbart. Bachelet peker også på at utspillet viser hvor problematisk Israels antiterrorlov fra 2016 er – og skriver at denne loven definerer terror så bredt at den rammer både organisasjonsfrihet og menneskerettsforsvarere.

Norsk Folkehjelp ba i en pressemelding lørdag Norge om å kreve at Israel snur. «Slik situasjonen er nå, ser det ut til at det internasjonale samfunnets altfor stilltiende aksept av de stadig mer drastiske tiltakene mot palestinske aktivister har gitt den israelske regjeringen tro på at de nå kan kvele all motstand uten at noen blander seg inn», skreiv generalsekretær Henriette Westrin – og understreket at de mener at det nå er ekstremt viktig for Norge og EU å sette ned foten.

Norsk Folkehjelp ber norske myndigheter om å kreve at Israel trekker tilbake terrorstemplingen av de seks palestinske organisasjonene og at myndighetene slutter å true og trakassere, blant annet gjennom vilkårlig kriminalisering av palestinske organisasjoner. Folkehjelpa vil også at Norge fordømmer den ulovlige anvendelsen av intern israelsk nasjonal lov i det okkuperte palestinske territoriet, samt at Norge gir de palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene offentlig støtte og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å gjøre det samme.

Mandag meldte NTB at statssekretær Henrik Thune (Ap) i Utenriksdepartementet (UD) sier at Norge «ikke har noen indikasjoner på at det er hold i terrorbeskyldningene», og at Norge «kommer til å be Israel om mer konkret informasjon om grunnlaget for terrorlistingen». Han sa også at saken skulle diskuteres med andre givere og med FN mandag.

Klassekampen spurte tirsdag UD om Norge vil følge opp med konkrete krav overfor Israel for å presse dem til å snu. Vi fikk ikke svar før avisa gikk i trykken i går.

Mens Norge, og USA, med rette har reagert skarpt på Israels melding om utvidelse av bosettingene, ser det så langt ut til at angrepet på menneskerettsorganisasjonene ikke møtes med annet enn en viss forundring og bønn om mer informasjon. Det er å håpe at Norge raskt følger oppfordringen fra Norsk Folkehjelp og krever at Israel snur.