Kronikk: En palestinsk stat står ikke på Israels agenda- Linda Alzaghari

 

Israels fungerende ambassadør til Norge, George Deek, er en god ambassadør for dagens politiske Israel, men en svært dårlig ambassadør for fred.

Deek har bare vært i Norge i to år, men han har ikke ligget på latsiden. Han har reist land og strand rundt for å holde foredrag for MIFF (Med Israel for fred), pøst på med ferdigtygd propaganda som ordrett gjengies fra israelske talspersoner verden over og han har vært eksemplarisk aktiv i norske medier i forbindelse med den pågående krigen mot Gaza.

Det er med andre ord ingenting å utsette på pågangsmotet og den palestinske ambassadøren til Norge burde til sammenligning skamme seg for å ikke gjøre en bedre innsats for sitt folk. Deek er således en svært god ambassadør for dagens politiske Israel, men samtidig en svært dårlig ambassadør for fred.

Dialogforsøk i årevis

I et innlegg i VG den 4. august, tillatter ambassadør Deek seg å komme med en moralsk skjennepreken på den norske solidaritetsbevegelsen som støtter Palestina. Han skriver at hvis moral er så viktig for dem, så er det minste de kan gjøre er å kreve avvåpning av Hamas og at Hamas anerkjenner Israel. Samtidig som Netanyahu soleklart har avvist en selvstendig palestinsk stat, så krever altså Deek avvæpning. Palestinerne har prøvd med dialog og forhandlinger i årevis, uten å ha kommet noen steder. Den arabiske liga har lagt frem det arabiske fredsinitiativet (også anerkjent av Iran), som lovet Israel full annerkjennelse og samarbeid innen handel og sikkerhet, hvis Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1967. Forslaget er fremmet flere ganger, Israel har avvist hver gang. Med andre ord krever Deek at palestinerne skal overgi det lille som er igjen av Paletina til Israel, uten noen form for motstand. Hvor er moralen i det?

Hvordan kan man kreve at Hamas skal anerkjenne Israel, når Israel selv ikke anerkjenner en palestinsk stat og avstår fra å definere sine egne grenser. Før man anerkjenner noe, må man vite hva man anerkjenner: Er det 1948-grensene, 1967-grensene eller noen helt andre grenser som skal utgjøre staten Israel? Israels politikk går nemlig i retning av et Stor-Israel og ikke en to-statsløsning.

Deek følger det israelske propagandaappratets oppskrift: å innprinte et enkelt budskap til det blir stående som sannheten. Det viktigste i denne siste krigen mot Gaza er imidlertid ikke hva Israel sier, men hva de og mange vestlige statsledere lar være å si.

Israel bryter avtaler, ikke Hamas

Deek nevner ikke at Hamas faktisk har overholdt våpenhvileavtalen fra november 2012. Israel på sin side, har brutt den en rekke ganger, med både regelrette henrettelser og bombinger. Deek nevner heller ikke at i juni i år ga Hamas fra seg makten på Gaza til den palestinske uavhengige, teknokratiske regjerningen, som følge av samarbeidsavtalen mellom Hamas og Fatah inngått i april 2014. Israel dehumaniserer sine palestinske motstandere som terrorister og gir Hamas skylden for alle de sivile tapene. De glemmer å nevne at Hamas kunne drept mange sivile hvis de ville – ved via tunnelene sine. Vi står fortsatt med et tap av to israelske sivile og snart 2000 døde palestinere, derav 80 prosent sivile, over 400 barn.

Israel hevder at de ikke ønsker å ramme sivile mål, men tallenes tale er klare. Når Israel bomber hele Gaza og kaller oss for Hamas, blir vi alle Hamas, skriver den sekulære palestinske journalisten Asmaa al-Ghoul i Al-Monitor. I denne krigen står alle palestinske grupperinger samlet mot Israels krigføring. Fatah kjemper side om side med Hamas på Gaza og PLO støtter Hamas’ krav om oppheving av blokaden.

Deek mener at Hamas burde bruke pengene de har tilgjengelig på skoler og sykehus, i stedet for militær opprustning. Hamas har gjort begge deler. Det til tross for at Israel gjør alt i sin makt for å ødelegge økonomien på Gaza. Israel på sin side, bruker store deler av sitt forsvarsbudsjett på å finansere de ulovlige bosettingingene på det okkuperte Vestbredden. Penger som heller kunne blitt brukt på de 20 prosent av israelerne som lever under fattigdomsgrensen.

Ikke som ISIL

Et et annet hyppig brukt propagandagrep fra Israel, er å sidestille Hamas med ISIL, for å appellere til alle de som ikke vet forskjellen på de islamistiske bevegelsene i det utvidede Midtøsten og motsetningene dem i mellom. Igjen glemmer man selvfølgelig å nevne at Hamas har slått ned på ethvert forsøkt på å etablere ISIL i Palestina, en toppoffiser ved Pentagon, advarer mot at hvis Israel knuser Hamas, vil noe verre komme i stedet.

Deek hevder at krigen kunne vært unngått, men glemmer å fortelle at Israel bestemte seg for å starte en kollektiv hevnaksjon, på bakgrunn av den tragiske kidnappingen av tre unge israelske gutter, som Israel uten bevis erklærte at Hamas sto bak. Hamas nektet for å ha noe med kidnappingen å gjøre, men Israel kjørte på. Per i dag er ikke noe bevis lagt frem, en talsperson for det israelske politiet har derimot sagt det ble utført av en enkeltstående celle.

Israel velger å gå til krig mot Hamas når organisasjonen er mer samarbeids- og kompromissvillige enn noensinne, som en del av den palestinsk samlingsregjeringen som eksplisitt anerkjenner Israels rett til å eksistere. Israel fortsetter med å bygge ut enda flere bosettinger, og avviser blankt å heve blokaden på Gaza, selv om Hamas har bedt om internasjonale styrker som kan ivareta begge parters sikkerhet.

Hamas må med

Kjernen i konflikten er at de nåværende israelske styresmaktene nekter å gi rom for en selvstendig palestinsk stat, både med ord og handling. Israel kan skylde alt på Hamas, men faktum er at Israel hadde god tid til å anerkjenne en palestinsk stat før i det hele tatt Hamas eksisterte.

Å bombe seg til sikkerhet, er en elendig og svært korttenkt strategi og de menneskelige er kostnadene enorme. En varig fred må involvere alle parter, inkludert Hamas. Før vi kan kreve noe fra den palestinske motstandsbevegelsen, må verdenssamfunnet i første omgang sørge for at en palestinsk stat står på Israels agenda. Alt annet er avsporinger.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-palestinsk-stat-staar-ikke-paa-israels-agenda/a/23267897/

Linda Alzaghari