Kan legge Israel-debatt død – Av Benedicte Sørum
Det franske underhuset har vedtatt en lov som kopler antisionisme med antisemittisme:
Kan legge Israel-debatt død
Av Benedicte Sørum
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Frankrike
I februar ble den franske jødiske skribenten Alain Finkielkraut utskjelt og kalt en «skitten sionist-dritt» av en gruppe ikledd gule refleksvester på gata i Paris.
Det satte fyr på en kraftfull debatt, der stadig flere, inkludert president Emmanuel Macron, har tatt til orde for at antisionismen i dag omfatter langt mer enn Israel-kritikk. Etter hendelsen i februar sa Macron at «antisionisme er blitt en av de moderne formene for antisemittisme».
Tirsdag fikk uttalelsen støtte fra et flertall av parlamentet da de vedtok en ny lov som slår fast at «antisionistiske handlinger noen ganger kan skjule antisemittiske realiteter».
Frykter knebling
Samtlige av parlamentsmedlemmene fra venstresida stemte imot avtalen. De frykter at loven kan bidra til kvele debatter om Israels ekspansjon i palestinske områder.
– På sikt kan en slik logikk undergrave en rekke former for ytringsfrihet og kriminalisere ideer uten at det blir tilbudt verktøy som bekjemper antisemittisme og rasisme, sa parlamentarikeren Pierre Dharréville fra Det kommunistiske partiet, ifølge avisa Le Monde.
Den nye loven omfatter International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin definisjon av antisemittisme. Punktet som har skapt størst kontrovers inkluderer «å nekte det jødiske folket deres rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at eksistensen av staten Israel er en rasistisk bestrebelse».
I forkant av avstemningen signerte 129 jødiske og israelske intellektuelle et brev som kritiserte lovforslaget for å redusere Israel til et «kollektiv av jødiske borgere». De mener loven overser palestinere som bor i israelske okkuperte områder eller israelere som er kritiske til Israels politikk. For palestinere betyr «sionisme frarøvelse, fordrivelse, okkupasjon og strukturell ulikhet», skriver de i brevet, som er gjengitt i flere franske medier.
Store kontroverser
Det var imidlertid ikke bare venstresida som unnlot å omfavne loven. Bare en tredel av Macrons parti stemte for avtalen. Ifølge franske medier var flertallet uvanlig lavt: 154 stemte for og 72 stemte imot. Samtidig unnlot en rekke parlamentsmedlemmer å møte opp på grunn av debattens kontroversielle karakter, ifølge avisa Le Monde.
Ifølge Frankrike-forskeren Franck Orban er det stor uenighet i Frankrike om hvordan sionisme og antisemittisme skal forstås.
– Hvis begrepet antisionisme omfatter eksistensen av Israel som stat, så var det mindre uenighet om at loven burde godkjennes. For det grenser til det som kan være definisjonen for antisemittisme, sier Orban, som er førsteamanuensis i fransk kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold.
Han forteller at ordet antisionisme har blitt inkludert i loven nettopp fordi antisemitter i økende grad har brukt «sionist» som skjellsord mot jøder.
Samtidig advarer han om at loven kan bidra til en «kvasi-anerkjennelse av Israels ekspansive politikk i palestinske områder».
– Dermed dreper du enhver debatt om Israels politikk i det hele tatt. Politiseringen av begrepene er meget problematisk, sier han.
I 2018 ble IHRA-definisjonen vedtatt av Europaparlamentet som et «rådgivende verktøy». Denne mykere tonen var et resultat av at flere medlemsstater uttrykte bekymring for at det ville bli vanskeligere å kritisere Israels ekspansjon i palestinske områder.
Venstresida møter kritikk
Etter hendelsen i februar der Finkielkraut ble hånet, har opprørsbevegelsen De gule vestene blitt knyttet til antisemittismen. Det er imidlertid ikke bare fransk venstreside som har blitt beskyldt for å romme antisemittiske holdninger. Det samme gjelder for venstreradikale i land som Storbritannia og USA.
Venstresidelederne som har blitt anklaget, som britenes Labour-leder Jeremy Corbyn og amerikanske Ilhan Omar, har til felles at de er kritikere av den israelske staten og engasjert i palestinernes kamp.
benedictes@klassekampen.no
https://www.klassekampen.no/article/20191205/ARTICLE/191209985
